Innspill om Pensjonskonto for hybridpensjon

Finansdepartementet

Postboks 8008 Dep

0030 OSLO

                                                                                                         

                                                                                                          Dato 16.09.2022

                                                                                                          Deres referanse: 22/36044

 

Pensjonskonto for hybridpensjon

Vi viser til brev fra Finansdepartementet av 01.07.2022 der departementet ber om innspill på diverse spørsmål knyttet til pensjonskonto for hybridpensjon, samt innspill på hvordan arbeidet bør organiseres.

Den Norske Aktuarforening (DNA) støtter Finansdepartementet i at en felles pensjonskonto for innskuddspensjon og hybridpensjon ikke er ønskelig. DNA mener prinsipielt at produkter med og uten dødelighetsarv ikke kan slås sammen, og at en slik sammenslåing av flere grunner ikke bør være opp til den enkelte å vurdere. Denne type produktegenskaper er avgjørende for et forsikringsselskap/en pensjonskasses fastsettelse av biometrisk risiko.

DNA vil ellers gi innspill på følgende problemstillinger:

1. Målsetting med pensjonskonto for hybridpensjon
2. Hvilke problemstillinger som anses som mest sentrale å løse med pensjonskonto for hybridpensjon
3. Overføring med passivt samtykke
4. Adgang til å velge selvvalgt leverandør
5. Sammenslåing av pensjonsbevis med ulike garantier
6. Organisering av arbeidet med pensjonskonto for hybridpensjon

1. Målsetting med pensjonskonto for hybridpensjon

DNA er enige i departementets vurdering av at målsetting om mest mulig pensjon for hver sparte krone, som gjaldt ved innføringen av egen pensjonskonto for innskuddspensjon, ikke har samme tyngde når det gjelder hybridpensjon. Årsaken til dette er at arbeidstakeren ikke har tilsvarende kostnadsansvar for et pensjonsbevis, siden arbeidsgiver skal ha forhåndsbetalt kostnader via en administrasjonsreserve den dagen vedkommende sluttet.

 

Vi mener det er to hovedmålsettinger med egen pensjonskonto for hybridpensjon:

• Oversiktlighet for den enkelte
• Lavere kostnader for arbeidsgiver slik at hybridpensjon kan bli et mer attraktivt produkt for arbeidsgivere

 

Sammenslåing av pensjonsbevis vil bidra til forenkling for den enkelte og sørge for mer oversiktlighet over pensjonen.

Hvorfor det skal være et poeng at hybridpensjon skal bli mer attraktivt produkt for arbeidsgivere ønsker vi å forklare litt nærmere, særlig fordi vi vet at det finnes en gjengs oppfatning av at innskuddspensjon er det eneste gode pensjonsproduktet som finnes. I motsetning til innskuddspensjon gir hybridpensjon (som regel) livsvarig pensjonsutbetaling. Også folketrygden og AFP gir livsvarig utbetaling. Men i en erkjennelse av at folketrygden ikke er tilstrekkelig, som ble gjort allerede i 2006, før pensjonsreformen, ble obligatorisk tjenestepensjon innført. AFP gir livsvarig utbetaling, men det er langt fra alle som får AFP. Det kan derfor være at den enkelte opplever at den livsvarige ytelsen blir ubehagelig liten når tjenestepensjonen er opphørende.

Kostnadsmodellen til hybridpensjon sammenlignet med innskuddspensjon gjør at arbeidsgiver må betale mer for hybridpensjonsordningen. I hybridpensjon må arbeidsgiver betale en administrasjonsreserve for ansatte som slutter, for å dekke de fremtidige kostnader knyttet til pensjonsbeviset.

Innføring av egen pensjonskonto må ses i lys av litt andre løsninger knyttet til håndtering av fremtidige kostnader enn det som ligger i loven og i praksis i dag, for å gjøre produktet mer attraktivt for arbeidsgiverne.

Loven bør også endres slik at ansatte som slutter før 12 måneder får pensjon også fra hybridpensjon, tilsvarende som i innskuddspensjon.

 

2. Problemstillinger som anses som sentrale å løse med pensjonskonto for hybridpensjon

Her er noen problemstillinger DNA mener må løses med, eller samtidig med, innføring av egen pensjonskonto for hybridpensjon:

• Automatisk overføring av pensjonsbevis ved skifte av stilling (passivt samtykke)
• Avklare/vurdere og konkludere med hvilke kostnadskomponenter som skal dekkes av arbeidsgiver i den kollektive pensjonsordningen. Typiske kostnadskomponenter er:
  • Administrasjonskostnader (kostnader for administrative tjenester)
  • Forvaltningskostnader
  • Vederlag for rentegaranti
  • fortjenesteelement for risiko
• Gitt konklusjonen i punktet over kan man vurdere ulike løsninger for kostnadsbelastning for hhv arbeidsgiver og arbeidstaker, herunder hvordan man skal ta hensyn til administrasjonsreserve/-beholdning som følger med fra arbeidstakers pensjonsbevis.

Utfordringen knyttet til hvordan administrasjonskostnadene skal betales for de som slutter, må vurderes nærmere. Behovet for administrasjons-reserve blir lavere når pensjonsbevis slås sammen enn om de er separate. Det må vurderes hvordan dette skal håndteres og belastes de ulike arbeidsgivere.

Som en del av denne vurderingen bør man se på løsninger som gir størst mulig forutsigbarhet for både arbeidsgiver og arbeidstaker.

• Små pensjonsbevis som ikke kan overføres direkte til et annet pensjonsbevis, bør vurderes å kunne overføres direkte til pensjonskapitalbevis (knyttet til innskuddspensjons-ordninger), og ikke måtte gå veien om gammel IPS, slik dagens regler tilsier
• Adgang til selvvalgt leverandør

 

3. Overføring med passivt samtykke

DNA mener det må være en god løsning med overføring med passivt samtykke. Dette er sammenfallende med løsningen for egen pensjonskonto og vil gjøre det enklere for individet å forholde seg til like løsninger. Men detaljer i regelverket må utredes nærmere som nevnt over.

DNA mener i den forbindelse at det bør vurderes regler som fører til raskere overføring av pensjonsbevisene og pensjonskapitalbevis enn det som er tilfelle med egen pensjonskonto for innskuddspensjon i dag. Overføringen bør i utgangspunktet skje samtidig som en blir ansatt.

 

4. Adgang til å velge selvvalgt leverandør

DNA mener at det i utgangspunktet bør være mulig å velge selvvalgt leverandør også for pensjonsbevis fra hybridpensjon.

 

5. Sammenslåing av pensjonsbevis med garantier

Departementet ber om synspunkter på hvordan sammenslåing av pensjonsbevis med ulike garantier bør løses. DNA er åpen for at pensjonsbevis med og uten rentegaranti kan slås sammen, men at garantiene da samtidig endres. Garantiene kan ikke uten videre endres automatisk, men spørsmålet bør utredes nærmere.

Når det gjelder garantier knyttet til levetid, så vil garantien være noe forskjellig for opphørende ordninger og livsvarige ordninger. Dersom det skal bli frivillig å endre fra livsvarig utbetaling til opphørende utbetaling, vil vi anta at de aller fleste vil endre til opphørende utbetaling. Det vil da bli en seleksjonsrisiko for forsikringsselskapet, fordi bare de som forventes å leve lenge vil velge livsvarig utbetaling. Dette er forhold som bør belyses nærmere i det videre arbeidet.

DNA mener det kan være en utfordring å sikre at den som skal ta et valg om endring av garantier er fullt ut klar over konsekvensene av et slikt valg, og ser at dette bør vurderes særskilt.

 

6. Organisering av departementets arbeid

Departementets arbeid kan organiseres på flere måter:

• Det blir satt bort til eksterne å utrede problemstillingene, for deretter å behandle utredningen i en referansegruppe
• Det blir nedsatt et utvalg for å utrede problemstillingene
• Det blir nedsatt en arbeidsgruppe for å utrede problemstillingene, med et eget sekretariat

En utredning bør både se på dagens regelverk, dagens håndtering av pensjonsbevis og mulig fremtidig håndtering av pensjonsbevis. Relevant erfaring fra arbeidet med å opprette egen pensjonskonto for innskuddspensjon bør kartlegges og vurderes. Det kan vurderes om utredningen også skal inneholde konkret tekst til lov- eller forskriftsendringer.

Vi ser for oss at referansegruppen/arbeidsgruppen/utvalget bør være representert ved:

• Arbeidslivets parter
• Aktuarkompetanse (gjerne via DNA)
• Finanstilsynet
• Forbrukermyndighetene
• Pensjonsleverandørene

Vi vil særlig påpeke behovet for god og relevant aktuarkompetanse i dette arbeidet, siden det her er snakk om håndtering av flere forskjellige typer garantier i pensjonsordningen som aktuarer har spesialkompetanse på som yrkesgruppe.

Når det gjelder pensjonsleverandørene, så bør sannsynligvis begge de to leverandørene som i dag tilbyr produktet, samt Finans Norge, delta. Det kan jo være at om produktet får bedre rammebetingelser, så vil flere leverandører tilby det.

Vi forutsetter at et forslag om egen pensjonskonto for hybridpensjon kommer på høring på vanlig måte.

 

Med vennlig hilsen

Den Norske Aktuarforening

Stig Harry Olsen

Leder