Høringssvar - Ny forskrift om kapitaliseringsrente etter skadeserstatningsloven

Høringssvar - Ny forskrift om kapitaliseringsrente etter skadeserstatningsloven

Den Norske Aktuarforening viser til høringsnotat av 05.10.2021 om ny forskrift om fastsettelse av kapitaliseringsrenten ved utmåling av personskadeerstatning etter skadeerstatningsloven, og ønsker med dette å gi et svar til høringen.

Forslaget til ny forskrift er en oppfølging av lov 30. april 2021 nr. 27 om endringer i skadeserstatningslovens § 3-9 hvor det er vedtatt en hjemmel til å fastsette kapitaliseringsrenten i forskrift. Vår tilbakemelding er i tråd med Den Norske Aktuarforenings Høringsuttalelse - Hjemmel til å fastsette kapitaliseringsrenten ved utmåling av personskadeerstatning i forskrift datert 19. november 2019 og er i hovedtrekk som følger:

• Den Norske Aktuarforening støtter departementets forslag til å forskriftsfeste en fast kapitaliseringsrente etter en konkret vurdering av hva rentefoten bør være, med formål at den rentefoten man kommer frem til skal bli stående et godt stykke frem i tid.

• Den Norske Aktuarforening støtter også forslaget om å sette kapitaliseringsrenten til 2,5 prosent, etter fratrekk for forventet inflasjon.

• Den Norske Aktuarforening støtter imidlertid ikke forslaget om at skatteulempen fortsatt skal beregnes av domstolene, men mener at også skatteulempen også bør legges til forskrift.

Vi vil i det påfølgende belyse noen punkter som Den Norske Aktuarforening mener er relevante for de foreslåtte endringene.

Fastsettelse av kapitaliseringsrente i forskrift

Den Norske Aktuarforening er enig i at dagens praksis med å endre kapitaliseringsrenten gjennom rettspraksis, dvs. høyesterettsdommer, er en tungvidt ordning og at det vil lette prosessen at kapitaliseringsrenten istedenfor fastsettes i forskrift.

I høringsnotatet vurderes det hvordan kapitaliseringsrenten skal fastsettes og om den skal angis som en fast størrelse i forskriften, eller om man skal utforme en beregningsmodell. Ved bruk av en beregningsmodell vil renten kunne variere fra år til år eller fra måned til måned, avhengig av komponentene i modellen. Siden kapitaliseringsrenten er langsiktig har Departementet vurdert at det er krevende å finne frem til en beregningsmodell som i tilstrekkelig grad tar opp i seg at fremtidstap i mange saker skal kapitaliseres over en lang tidshorisont og at en slik beregningsmodell i for stor grad måtte knyttes til det generelle rentenivået i samfunnet på selve utmålingstidspunktet.

Selv om det er mulig å utforme modeller som ser på renter med lang tidshorisont er Den Norske Aktuarforeningen enig i at en modell som endrer rentenivået i kapitaliseringsrenten hyppig vil være lite hensiktsmessig til fastsettelse av kapitaliseringsrenten ved utmåling av personskadeerstatning, og at en rentesats som fastsettes i forskrift vil være hensiktsmessig for å sørge for stabilitet i erstatningsutmålingene. Den Norske Aktuarforening er enig i departementets forslag om at den generelle kapitaliseringsrenten settes til 2,5 prosent, etter fratrekk for forventet inflasjon.

Det er i høringsnotatet ikke foreslått en frekvens for hvor ofte kapitaliseringsrenten skal eller bør vurdert endret, ei heller hvilke kriterier som bør ligge til grunn for en endring, men at rentefoten "skal bli stående i et lengre tidsrom og vil gjelde også for erstatningsutmålinger som skal foretas et godt stykke frem i tid". Den Norske Aktuarforening er enig i at rentefoten/kapitaliseringsrenten bør være langsiktig og stabil og at hyppige endringer av kapitaliseringsrenten kan gi tilfeldige utslag, men vil anbefale at Departementet vurderer faste frekvenser for når kapitaliseringsrenten skal vurderes på nytt, eller kriterier for endringer i økonomiske forhold og rentenivå som kan utløse en ny vurdering av rentenivået.

Skatteulempe

Som en del av utmålingen av en personskadeerstatning beregnes det også en skatteulempe. Skatteulempen er ment å dekke skatten som skadelidte må betale for avkastningen på erstatningsbeløpet. Skatteulempen er således tett knyttet til kapitaliseringsrenten. Høyere forventet avkastning vil føre til både høyere kapitaliseringsrente og høyere skatteulempe, og tilsvarende vil en forventet lavere avkastning føre til lavere kapitaliseringsrente og skatteulempe. Det er altså naturlig at begge satsene vil bevege seg samme vei, men endringene i kapitaliseringsrenten og skatteulempen har motsatt effekt. En reduksjon i kapitaliseringsrenten vil føre til et høyere erstatningsbeløp, mens en reduksjon i skatteulempen vil føre til et lavere erstatningsbeløp. Normalt vil endringen i kapitaliseringsrenten ha større effekt på erstatningsutmålingen enn endringen i skatteulempen.

Den Norske Aktuarforening mener at det vil være fornuftig om også satsen for skatteulempen legges til forskrift, da denne henger sammen med kapitaliseringsrenten. Å vurdere en endring i kapitaliseringsrenten uten å vurdere en endring i skatteulempen virker derfor ulogisk.

Stig Harry Olsen
Leder
Den Norske Aktuarforening