Høringssvar - garantiordninger ved konkurs i forsikringsforetak som tilbyr yrkesskadeforsikring

Fra                                                                             Til

Den Norske Aktuarforening                                      Justis- og beredskapsdepartementet

 

Høringssvar - garantiordninger ved konkurs i forsikringsforetak som tilbyr yrkesskadeforsikring

Den Norske Aktuarforening viser til høringsnotat av 28.02.2023 om garantiordninger ved konkurs i forsikringsforetak som tilbyr yrkesskadeforsikring (saksnr. 23/1019), og ønsker med dette å gi et svar til høringen.

• Den Norske Aktuarforening støtter departementets forslag om å utvide garantiordningen for skadeforsikring i finansforetaksloven til å inkludere konkurs ved grensekryssende virksomhet for yrkesskade.
• Den Norske Aktuarforening mener departementet bør vurdere om andre dekninger enn lovpålagt yrkesskade også bør omfattes av en utvidelse av garantiordningen for grensekryssende virksomhet.
• Den Norske Aktuarforening mener at økonomiske konsekvenser av den foreslåtte utvidelsen bør undersøkes nærmere.

Vi vil i det påfølgende belyse noen punkter som Den Norske Aktuarforening mener er relevante for de foreslåtte endringene.

Konkurs for grensekryssende virksomhet

Finansforetaksloven § 5-5 sier blant annet at forsikringsforetak som er etablert i en EØS-stat, kan drive forsikringsvirksomhet mv. i Norge uten at dette skjer gjennom etablering av en norsk filial (grensekryssende virksomhet). Garantiordningen for skadeforsikring i finansforetaksloven gir i utgangspunktet skadelidte dekning ved konkurs i forsikringsforetak.  Ordningen omfatter i dag ikke tilfeller der forsikringen er solgt på grensekryssende basis, men kun tilfeller hvor det utenlandske foretaket har solgt skadeforsikringer via en norsk filial. Høringen beskriver muligheter for å utvide ordningen slik at skadelidte fortsatt har dekning ved konkurs for et selskap som driver grensekryssende virksomhet for lovpålagt yrkesskade.

Høringsnotatet vurderer 4 hovedalternativer som en løsning på at skadelidte kan miste dekning ved konkurs for en grensekryssende virksomhet som selger lovpålagt yrkesskade i Norge. Disse fire hovedalternativene er:

1. utvidelse av yrkesskadeforsikringslovens dekning gjennom Yrkesskadeforsikringsforeningen til å omfatte tilfeller av konkurs i forsikringsforetak
2. utvidelse av garantiordningen for skadeforsikring i finansforetaksloven, med ulike avgrensninger
3. endring av yrkesskadeforsikringsloven slik at arbeidsgivere pålegges å tegne yrkesskadeforsikring i et forsikringsforetak som er medlem av en garantiordning som gir dekning ved insolvens også for norske skadelidte
4. en omlegging av garantiordningen for skadeforsikring til en fondsbasert ordning, i motsetning til dagens ordning der midler kalles inn fra medlemmene i etterkant.

I høringsnotatet bes det om høringsinstansenes synspunkter på de ulike alternativene og hvilket av disse som gir den beste løsningen.

Den Norske Aktuarforening støtter løsninger som gir den forsikrede og/eller den skadelidte økt sikkerhet for at de er dekket, selv om konkurrstilfeller hos forsikringsleverandør skulle inntreffe. Med dette som bakgrunn vil alle de 4 forslagene være en forbedring sammenlignet med dagens lovgivning. Den Norske Aktuarforening gir på bakgrunn av dette sin støtte til alle 4 forslagene, siden alle vil øke sikkerheten til den skadelidte. Den Norske Aktuarforening mener imidlertid at forslagene a) og b) fremstår som de beste alternativene av de 4 som er framstilt. Nedenfor vil vi angi hovedargumentene for Den Norske Aktuarforenings syn.

Alternativ a og b

Den Norske aktuarforening mener at en utvidelse av ordninger som allerede finnes, enten gjennom yrkesskadeforsikringsforeningen (alternativ a) eller gjennom garantiordningen for skadeforsikring (alternativ b), vil være den mest hensiktsmessige måten å sikre at skadelidte har dekning også ved konkurs for foretak som driver grensekryssende virksomhet. Dette er ordninger som allerede har en administrasjon og som fungerer i dag, og er forventet å kreve minst tilpasninger av de 4 alternativene. Av disse to alternativene mener Den Norske Aktuarforening at en utvidelse av garantiordningen (alternativ b) vil være det beste alternativet, da garantiordningen nettopp er en ordning som skal dekke tilfeller av konkurs, og at det således vil være en naturlig utvidelse av denne ordningen.

Alternativ c

En endring i yrkesskadeforsikringsloven slik at arbeidsgiver pålegges å tegne yrkesskadeforsikring i et forsikringsforetak som er medlem an en garantiordning (alternativ c) vil etter Den Norske Aktuarforenings syn innebære å legge en for stor byrde på arbeidsgiver/bedriften og vil være krevende å følge opp i praksis, selv med en regel om at en arbeidsgiver vurderes til forsettlig/uaktsomt å har brutt sin plikt til å tegne yrkesskadeforsikring i et foretak som er medlem av en garantiordning, og vil kunne holdes ansvarlige etter alminnelige erstatningsrettslige regler.

Alternativ d

En omlegging av garantiordningen for skadeforsikring til en fondsbasert ordning (alternativ d) er etter Den Norske Aktuarforenings syn den minst hensiktsmessige ordningen av de 4 alternativene. Dette innebærer at det må opprettes en administrasjon for garantiordningen som også har ansvar for å investere midlene i fondet. I tillegg vil det være vanskelig å bestemme fondets størrelse ettersom konkurser inntreffer forholdsvis sjelden (heldigvis) og det er vanskelig å vite på forhånd hvor mye midler en eventuell konkurs vil kreve. Dette vil kunne føre til at man i alle tilfeller må kreve inn penger i etterkant, hvis fondet ikke er stort nok. Alternativet kan bli et stort fond som står ubrukt og uten verdi, annet enn som sikkerhet, hverken for kunder, skadelidte eller forsikringsgivere.

Aktuelle dekninger for utvidelse av garantiordningen

Høringen går ikke i detalj på hvilke dekninger hvor dagens ordninger for å sikre skadelidte erstatning ved konkurs på grensekryssende virksomheter ikke er tilstrekkelig, men nevner i innledningen at «spørsmålet vil også kunne oppstå på andre forsikringsområder, slik som trafikkforsikring etter bilansvarslova og andre tvungne, lovfestede forsikringer». For trafikkforsikring henvises til direktiv (EU) 2021/2118 som vil innlemmes i EØS-avtalen på sikt, som vil sikre skadelidte dekning ved trafikkulykker i tilfeller av konkurs for grensekryssende virksomhet. Ut over dette er det ikke vurdert nærmere hvilke dekninger hvor dagens regelverk ikke gir en tilstrekkelig dekning av skadelidte ved konkurs, og høringen fokuserer i det videre på lovpålagt yrkesskade. Den Norske Aktuarforening savner en nøyere vurdering av om det er andre dekninger hvor skadelidte står i fare for å ikke få erstatning ved konkurs for grensekryssende virksomhet, og mener departementet bør vurdere om andre dekninger enn lovpålagt yrkesskade også bør omfattes av en utvidelse av garantiordningen for grensekryssende virksomhet.

Økonomiske konsekvenser

Høringen har i kapittel 7 beskrevet økonomiske og administrative konsekvenser ved utvidelse av garantiordningen, og at det vil føre til økte kostnader både for utenlandske foretak som driver grensekryssende virksomhet, men også økte kostnader for selve ordningen. Høringen går ikke videre i detaljer på hvor mye disse kostnadene er forventet å øke med, men konkluderer med at de totale kostnadene ved en utvidelse må kunne antas å være moderate.

Den Norske Aktuarforening har ikke gjennomført noen estimater av hvor mye en utvidelse av garantiordningen vil kunne utgjøre i økte kostnader, men er i utgangspunktet enige i vurderingen av at økningen kan antas å være moderate. Den Norske Aktuarforening vil allikevel oppfordre departementet til å estimere omfanget av en slik utvidelse, for å styrke beslutningsunderlaget når man skal velge en ny løsning for å sikre de skadelidte gjennom garantiordningen.

 

Med vennlig hilsen

Den Norske Aktuarforening

Trond Killi

Leder