Høringen om ny kapitaliseringsrente for barn og yrkesskade

Høringssvar - Endringer i reglene om standardisert utmåling av inntektstapserstatning til barn og standardisert erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven

Den Norske Aktuarforening viser til høringsnotat av 06.05.2024 om endringer i reglene om standardisert utmåling av inntektstapserstatning til barn og standardisert erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven - kapitaliseringsrente, og ønsker med dette å gi et svar til høringen.

Forslaget kan sees på som en oppfølging av forskrift 26. august 2022 nr. 1482 om kapitaliseringsrente etter skadeserstatningsloven (gitt med hjemmel i skadeserstatningsloven § 3-9 annet ledd). I denne forskriften ble kapitaliseringsrenten satt til 2,5 %. Forslaget i den nye høringen av 06.05.2024 om å sette kapitaliseringsrenten til 2,5 % for inntektstaperstatning til barn og standardisert erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven vil harmonisere forutsetningene for fremtidige beløp på tvers av produkter og erstatningstyper.

• Den Norske Aktuarforening støtter departementets forslag til nye erstatningsnivåer basert på en kapitaliseringsrente på 2,5 %
• Den Norske Aktuarforening mener skadetidspunkt bør vurderes som skjæringspunkt for overgangen til ny kapitaliseringsrente
• Den Norske Aktuarforening mener selskapene bør gis tilstrekkelig tid til å implementere nye tariffer basert på ny kapitaliseringsrente, sånn at premienivå harmoniserer med erstatningsnivå når den nye forskriften trer i kraft. Dette for å sikre kontinuerlig overenstemmelse med krav om risikorett prising
• Den Norske Aktuarforening støtter også utreders anbefaling om at en mere omfattende revisjon av yrkesskadeforsikringsordningen bør vurderes.

Vi vil i det påfølgende belyse nærmere punktene over som Den Norske Aktuarforening mener er relevante, ikke minst årsaker til at en mere omfattende revisjon av yrkesskadeforsikringsordningen bør vurderes.

Konstateringstidspunkt kontra skadetidspunkt
I høringen er det foreslått at konstateringstidspunktet brukes som skjæringstidspunktet i overgangen til en ny kapitaliseringsrente. I praksis bruker selskapene skadetidspunktet til å fastslå ansvarlig forsikringsselskap ved ulykkestilfeller. I noen tilfeller går det lengre tid mellom skadetidspunkt og konstateringstidspunkt, og man vil kunne komme i situasjoner der den skadelidte vil kunne kreve erstatning for en periode tilbake i tid hvor det er betalt en betydelig lavere premie basert på den gamle kapitaliseringsrenten. Dette vil stride mot Forsikringsvirksomhetsloven § 7-5 om premier som skal gjenspeile risikoen. Det vil også sette selskapene i en vanskelig situasjon som vil oppfordre dem til å avvike fra en allerede innarbeidet og logisk praksis til å bruke skadetidspunkt i ulykkestilfeller. Den Norske Aktuarforening mener at å bruke skadetidspunkt som skjæringspunkt istedenfor konstateringspunkt synes å være mer riktig.

Tid til implementering

For å sikre at forsikringsselskapene rekker å oppdatere tariffene sine bør det gis tilstrekkelig med tid til implementering fra den nye forskriften blir vedtatt. I skadeforsikring varer kontraktene i et år og premien kan endres kun ved neste hovedforfall. Kundene skal varsles minst 1 måned i forveien, mens gjeldende praksis og forventningen i bedriftsmarkedet er 3 måneder. Selskapene trenger i tillegg tid til å beregne nye tariffer og implementere disse i forsikringssystemene. Samlet tilsier det en implementeringstid på minst 1 år. Hvis ikke selskapene rekker å implementere nye tariffer vil ikke premiene ved overgangstidspunktet gjenspeile risikoen som selskapene vil være eksponert mot og dette vil stride med Forsikringsvirksomhetsloven § 7-5 hvor det står det følgende: 

«Foretaket skal ved utformingen av premietariffene og ved fastsettelse av premien sørge for at:

1. foretakets premier vil stå i rimelig forhold til den risiko som overtas og de tjenester som ytes,
2. foretakets premier vil være tilstrekkelige til å gi sikkerhet for at forpliktelsene etter inngåtte forsikringer blir oppfylt, og vil være betryggende ut fra foretakets økonomi, …»

Videre i § 7-6 står det «Foretaket skal endre premier som viser seg ikke å være tilstrekkelige til å gi sikkerhet for at forpliktelsene etter inngåtte forsikringer blir oppfylt.»

Det kan også nevnes at premier brukes i beregninger av kapitalkrav under Solvens II og for lave premier vil kunne gi for lave kapitalkrav.

Revisjon av yrkesskadeordningen
I høringen er det uttalt at både mandat og tidsramme har ført til at forslaget fokuserer på oppdatering av satser: «Utreder har i lys av mandatet og den relativt korte tidsrammen, og øvrige rammevilkår, i første rekke prioritert å presentere reviderte forskrifter med oppjusterte tall. Utreder har likevel valgt å peke på enkelte problemstillinger som kan tale for en ytterligere revisjon av yrkesskadeforskriften, se særlig punkt 3.8 og enkelte tilsvarende punkter hva gjelder barneerstatningen, se punkt 4.7». Den Norske Aktuarforening er i hovedsak enig med de punktene som trekkes frem i utredningens kapittel 3.8 som svakheter ved yrkesskadeforskriften som kan tale for en mer omfattende revisjon. Den Norske Aktuarforening vil i tillegg benytte anledningen til å belyse punktene nedenfor, som også kan tale for en mere omfattende revisjon av yrkesskadeordningen.

1. Vurdering av RTV-avgiftens rimelighet
   Det kan være behov for en nærmere granskning av RTV-avgiftens rimelighet. RTV-avgiften har vært uforandret siden yrkesskadeforskriften ble vedtatt. Den Norske Aktuarforening har ikke gjennomført konsekvensberegninger av hvor mye de totale erstatningskostnadene for yrkesskadeforsikring vil øke med de nye erstatningssatsene med kapitaliseringsrente på 2,5 %, men signaler fra bransjen og Finans Norge indikerer at de totale erstatningene vil kunne øke med et sted mellom 25 og 30 %. RTV-avgiften vil alt annet likt øke med om lag 25-30 % som en konsekvens av denne endringen. Det er uvisst for Den Norske Aktuarforening om statens utgifter vil øke med samme nivå som en konsekvens av endringene i kapitaliseringsrente/erstatningsnivå. Den Norske Aktuarforening har intet grunnlag for å mene noe om hvorvidt nivået på RTV-avgiften er rimelig målt mot statens utgifter i forbindelse med yrkesskader, verken før eller etter at kapitaliseringsrenten er endret til 2,5 %, men med tanke på at yrkesskadeordningen har eksistert i ca 35 år med det samme nivået for RTV-avgiften (120 %) kan det også være på tide å vurdere nivået på RTV-avgiften ved en mer omfattende revisjon av yrkesskadeordningen.

2. Justert pensjonsalder
   Alle beregninger av fremtidige beløp i forskriften (bortsett fra livsvarige) benytter en pensjonsalder på 67 år. Selv om dagens vanlige pensjonsalder er 67 år er det mye som tyder på at spesielt den yngre andelen av dagens arbeidstakere vil måtte stå lengre i arbeid og at pensjonsalderen vil øke over tid. Dette er ikke reflektert i erstatningsnivåene som benyttes i dag og er noe som Den Norske Aktuarforening mener at bør sees nærmere på i en mere omfattende revisjon av ordningen.

3. Tydeliggjøring av forutsetninger
   Denne utredningen bygger på tidligere utredninger. Utredningen henviser spesielt til 3 tidligere utredninger, Lødrup I (1988-1990), Lødrup 2 (1994) og Standardiseringsutvalget (2008-2011). Utreder har forsøkt å forholde seg til resultatene av disse utredningene i henhold til mandatet, og oppdatere talverdiene basert på oppdatert kapitaliseringsrente og endret skatteulempe. For noen av de tidligere utredningene er det imidlertid av og til uklart hvilke forutsetninger som er lagt til grunn. Dette kan over tid føre til at erstatningsnivåene ikke samsvarer med opprinnelige intensjoner og fremforhandlede nivåer i erstatningene mellom partene («Utreder peker på at tallverdiene i nåværende forskrift må oppfattes som en posisjonering partene har inntatt etter et utvalgsarbeid tilpasset realitetene for 30 år siden, men som har fungert rimelig tilfredsstillende i den etterfølgende perioden»). For å tydeliggjøre forutsetninger i de fastsatte erstatningsnivåene kan en omfattende revisjon av ordningen være nødvendig. 

4. Kompensasjon for skadelidte
   Dagens yrkesskadeordning gir de skadelidte rett på engangserstatninger, selv om deler av erstatningene er knyttet til fremtidige beløp som er usikre og som kan være gjentagende (som f.eks. fremtidig inntekt). Dette fører til at man må ta en rekke forutsetninger om fremtiden som rentenivå (kapitaliseringsrenten) og skattenivå (skatteulempe). Den Norske Aktuarforening mener at det i en større revisjon av yrkesskadeordningen bør vurderes om engangserstatninger er den mest hensiktsmessige måten å kompensere skadelidte for i disse tilfellene. Den Norske Aktuarforening vil i denne sammenheng påpeke at det finnes tilsvarende produkter (med personskader) i andre skandinaviske land hvor deler av erstatningen ikke utbetales som en engangserstatning, men hvor det istedenfor opprettes en annuitet som administreres av forsikringsselskapet, og som gir den skadelidte månedlige utbetalinger istedenfor. Dette gjelder for yrkesskadeforsikring i Danmark (Arbejdsskade) og for personskader ved motorulykker i Sverige (Trafikförsäkringar). For begge disse produktene setter forsikringsselskapet av annuiteter som utbetales månedlig til den skadelidte. For Arbejdskade i Danmark har den skadelidte en opsjon på å ta ut opptil 50 % av erstatningen som en engangsutbetaling, noe som gir den skadelidte fleksibilitet. Ved å gjøre noe tilsvarende i Norge trenger man ikke å fastsette forutsetninger som fremtidig nivå for renter og skatt i forskrift, men heller la det være opp til forsikringsselskapene til enhver tid å ha oppdaterte og forventningsrette forutsetninger for annuitetene. I både Danmark og Sverige er disse produktene lagt under konsesjon for skadeforsikring, selv om de inneholder annuiteter ved skadetilfeller. Den Norske Aktuarforening vil med dette ikke anbefale å opprette annuiteter for fremtidige tap for yrkesskadeforsikring og barneerstatning, men vil først og fremst påpeke at det finnes andre måter å håndtere erstatningen av fremtidige beløp, og at en slik vurdering kan være del av en større revisjon av yrkesskadeordningen.

5. Mekanismer for å unngå skatteulempe

Skatteulempen er ment til å dekke skatten som skadelidte må betale for avkastningen på erstatningsbeløpet og formueskatt som følge av engangsbeløpet. I dagens regelverk estimerer man et gjennomsnittlig beløp for denne ulempen. Det kan tenkes løsninger der man kan unngå skatteulempen i det hele tatt og dermed slippe å estimere denne, som for eksempel at erstatningsbeløpene plasseres i skattefri sparing.