Aktuarfokus 2025

Har vi en klimakrise?

Øystein Sjølie har utgitt «Oljeboka» og er aktiv i sosiale medier. Han er kritisk til en del av dommedagsprofetiene som stadig gjengis i media. Dersom vi målet klimaendringenes påvirkning på menneskelig velferd målt i BNP viser det seg at klimaendringen kun har beskjeden påvirkning. 

FNs klimapanel opererer med ulike scenarier for temperaturøkning, basert på hvor mye vi klarer å redusere utslippene. I enkelte rapporter benyttes «worst case scenario» (RPC 8,5) nokså ukritisk, noe som kan gi feil konklusjoner. Øystein argumenterte også for at bruk av olje påvirker andre av FN’s bærekraftmål positivt, f.eks. utrydde fattigdom og sult. Dette fordi olje bidrar til maskiner og andre hjelpemidler som igjen bidrar til et mer effektivt landbruk og mer velstand.

I en optimal klimapolitikk bør nytte og kostander ved fossil energi avveies. Det er enighet om at det bør være avgift på utslipp, men dette bør gjelde globalt. Subsidier og forbud har lite effekt. Kinas subsidiering av kull er det største problemet i et globalt perspektiv. Dersom Norge reduserer sin oljeproduksjon vil andre land (som Russland og Saudi Arabia) tjene mer.

Foredraget ble avsluttet med flere engasjerte spørsmål knyttet til metodikk og antagelser. Min refleksjon etter foredraget er at menneskelig velstand kanskje ikke skal være det eneste målet? Bevaring av natur og opprettholdelse av artsmangfold er vel også viktig? Når det er sagt så hadde Øystein en god del interessante perspektiver. Og vi har kanskje liten grunn til å frykte at verden vil gå under med det første?

Hvordan styrer man risiko i garanterte produkter?

Trond Finn Eriksen er CIO Storebrand som har en stor portefølje av fripoliser med ulike varianter av garantert avkastning. Dette er pensjonsbransjens store problembarn. En blanding av produktlover og Solvens 2 kombinert med et historisk lavt rentenivå har medført en dårlig regulering av pensjonsbeløpene gjennom flere år.

Siden ny livlov kom i 2008 har det vært en rekke utredninger og forslag om forvaltning av fripoliser. Samtidig har individualisering og kundehensyn fått en større plass. I dette bildet skal investeringsavdelingen sørge for at aktivasiden forvaltes på en slik måte at kundene får den pensjonen de har krav på (og helst litt mer) uten å utsette selskapets egenkapital for tapsrisiko.

Trond presenterte ulike strategier for rebalansering av aktivaporteføljer

•      Constant allocation (lik prosentvis allokering over tid)

• Buy and hold (kjøper og holder posisjoner over tid)
• CPPI (tilpasse til risikokapasitet)
• Opsjonsbasert strategi (ta ned risiko ved å kjøpe obligasjoner)

 CPPI var den strategien som ble mest omtalt.

Risiko for tap forsøkes å holdes likt for alle fripoliser. Dette innebærer at en fripolise med høy garanti og lavt bufferfond må investeres slik at sannsynligheten for å oppnå garantert pensjon er høy, med tynne haler. Tilsvarende vil en fripolise med lav garanti og høy buffer investeres med tykkere haler.

Det ble stilt spørsmål om hvorfor ikke alle fripoliser kan forvaltes kollektivt. Regelverket om individualiserte buffere som ble innført i 2008 og utvidet i 2024 gjør at fripoliser med lav risikokapasitet ikke kan "låne" buffer fra fripoliser med høyere kapasitet. Dette går ut over kunder med fripoliser som har lav bufferkapital og høy garanti. Regelendringen i 2024 har medført at aksjeallokeringen har økt for fripoliser med høy risikokapasitet, mens de fripolisene som har lav kapasitet ikke har fått noen endring.

En sluttgaranti i form av lånt egenkapital vil kunne medføre at risikoen kan økes på flere fripoliser, særlig dersom det er lenge til utbetalingen skal starte. Dessverre vil eldre fripoliser med høy garanti heller ikke kunne nyte godt av dette tiltaket.

Vinner av aktuarprisen 

Siste foredrag før lunch var ved årets vinner av Aktuarprisen. Kirsten M. G. Pedersen fullførte sin mastergrad i 2024 med oppgaven «Metrics for Risk Modelling». Hun jobber nå i Gjensidige Forsikring.

En metrikk er et kvantitativ eller visuelt mål for prediksjonsfeil eller modellpresisjon.

I oppgaven har Kirsten forsøkt å tilpasse metrikker til skadeforsikringsdata fra Gjensidige.

En velkjent metrikk et MSE (Minimum Square Error). Denne er ikke så godt tilpasset skadeforsikringsdata, fordi den kan "skjære ut" dersom skadefordelingen har tung hale. Det ble presentert en "oppskrift" på hvordan man kan konstruere metrikker som passer bedre til skadedata. På den måten man kan konstruere en metrikk som er basert på tettheter. Det ble vist eksempler på hvordan modeller med skadedata kan tilpasses.

Jeg må innrømme at for en som fullførte sin aktuarutdanning i 1991 var det ikke lett å henge med på modellene. Men jeg konstaterer at det kommer nye generasjoner med kjempeflinke aktuarer 😊

Den profesjonelle samtalen – hvordan gjøres den?

Etter lunch var det igjen tid for å løfte blikket.

Asbjørn Rachlew snakket om forskningsbaserte samtaleteknikker. Teknikkene benyttes bl.a. i politiavhør, og av forsikringsansatte. Asbjørn har utgitt boken "Den profesjonelle samtalen".

Foranledningen til hans arbeid var drapet på Birgitte Tengs. Etter to år ble fetteren pågrepet og tiltalt. Etter 200 timer med avhør og varetekt i fullstendig isolasjon tilstod han. Tilståelsen ble trukket etter kort tid, men fetteren ble allikevel dømt i tingretten. Dommen ble anket. En ekspert på falske tilståelser (Gisli Gudjansson) rettet senere sterk kritikk mot politiets avhørsmetoder. Dette medførte at Asbjørn tok en mastergrad i avhørsteknikker ved University of Liverpool.

Tidligere var det "opplest og vedtatt" at politiets oppgave var å få en tilståelse fra mistenkte. Det var ingen felles metodikk eller opplæring. Dessverre er det fortsatt mange land som har dette utgangpunktet, og flere land benytter tortur for å nå dette målet. Norsk politi brukte manipulasjon kombinert med isolasjon. I den senere tid er det avdekket flere justismord basert på falske tilståelser.

I dag benytter politiet en intervjuteknikk (KREATIV) som er basert på tillit gjennom åpenhet og vitenskapelig forankring. Formålet er endret til å innhente så presis og nøyaktig som mulig gjennom samtaler. I dag får alle etterforskere opplæring i denne teknikken.

Metodikken benyttes i mange andre sammenhenger enn politiavhør. Alle som ønsker å innhente informasjon gjennom en samtale kan ha nytte av metodikken. Intervjuet har følgende faser

1. Planlegging. Det er viktig å bruke tid til å forberede intervjuene.
2. Kontaktetablering. Forklare hensikten med intervjuet, etablere en felles forståelse og tillit.
3. Fri forklaring. Gi personen tid til å forklare med egne ord hva som har skjedd.
4. Sondering, stille oppfølgingsspørsmål
5. Avslutning, oppsummere og forklare veien videre
6. Evaluering. Hva gikk bra og hva kan gjøres bedre?

Vi fikk oppleve et spennende og engasjert foredrag om et tema som kan være nyttig i mange sammenhenger. Jeg skal tenke på dette neste gang jeg skal ha en viktig samtale med noen.

Kampen for verdensmakten - USA og Kina i det 21.århundret

Neste mann ut var Øystein Tunsjø, professor ved Forsvarets Høgskole  - Institutt for forsvarsstudier. Han har gitt ut en bok med samme tittel som foredraget, og tegnet et urovekkende bilde av verdenssituasjonen.

Fra begynnelsen av 1990-tallet har Kinas BNP vokst til å bli å bli en supermakt, bare slått av USA. Russland ligger langt bak. Kinas marine ligger nå langt over USA, og vokser stadig. Kina produserer i dag godt over 50% av alle skip. Dette betyr mye for sikkerhetssituasjonen. Etter 30 år med globalisering er vi på vei over i en ny tidsperiode formet av konfliktfylt sameksistens. Vi ser dette i form av toll, sanksjoner, eksportkontroll og proteksjonisme. Men Kina er fortsatt en stor leverandør til USA sin våpenindustri.

Et dårligere forhold mellom USA og Kina får mange implikasjoner, ikke minst i forhold til utslipp av klimagasser. Begge land er opptatt av energisikkerhet, og står for størstedelen av utslippene. Kina subsidierer store mengder med kullenergi, men er også lagt framme på fornybar energi. Europa taper i konkurransen. Hvis vi skal bli mindre avhengig av Kina må vi flytte mer produksjon hjem, noe som vil medføre høyere utslipp på kort sikt.

Forskjellen på den kalde krigen og dagens situasjon var at Europa hadde en stabil situasjon som følge av terrorbalansen. I dag møtes USA og Kina til havs i Asia. Dette øker risikoen for en konvensjonell krig, særlig i Taiwan-stredet. Konsekvensene av en slik krig kan bli dramatiske for resten av verden.

Her i Norge er det Russland vi er mest bekymret for. Dette er bakgrunnen for forsvarsforliket der det ble vedtatt å bevilge 611 mrd ekstra til forsvar, noe som vil få store ringvirkninger for resten av samfunnet.

Etter foredraget var det mange som hadde spørsmål. Min refleksjon er at hadde det ikke vært bedre om alle kunne være venner og glede seg over økt velstand? Men sånn er vel ikke verden….

Utviklingen i internasjonal og norsk økonomi

En makroøkonomisk oppdatering er alltid interessant. Denne gangen var det Harald Magnus Andreassen som foredro. Han er vel kjent for de fleste.

Harald viste først et bilde av verdensøkonomien helt tilbake til 1900, gjennom store og små kriser. Konklusjonen er at de som har tatt sjansen på at verden består har blitt rike. Særlig aksjer har bidratt til dette.

Deretter slo han fast at det norsk økonomi ikke er norsk, men veldig avhengig av verden rundt oss. Utvikling i BNP mellom Norge og Sverige er forbausende like.

Rentenivået i ulike markeder samvarierer også, selv om nivåene akkurat nå er forskjellige. Normalrentene har ligget på 4-5%, bare avbrutt av 3 unormale perioder:

• Depresjon på 30-tallet og 2.verdenskrig
• Høy inflasjon og rente på 1980-tallet
• Lav rente etter finanskrisen i 2008 etterfulgt av pandemien

Kronekursen samvarierer mye med australske dollar. Begge er råvareøkonomier som vurderes likt i det globale markedet. Det norske kostnadsnivået var alt for høyt i 2013. En lavere kronekurs har hindret at vi har måttet kutte lønningen drastisk. Lønnsnivået i Norge ligger nå på et lavt nivå i forhold til bedriftenes inntjening. Prisnivået i Norge er nå lavere enn i mange andre land.

Renteøkningen har virket, og bidratt til å få ned prisveksten. Inflasjonen er nesten tilbake til normale nivåer (2-3%). Arbeidsledigheten er lav. Flere bedrifter mangler arbeidskraft. Det er ingen grunn til å være bekymret for konjunkturene framover heller. Realrentenivået har økt, er i nærheten av veksten i økonomien. UFR har ligget på 3,3% de siste 2 årene.

Norske husholdninger sparer mer enn tidligere. Salg av nye boliger har tatt seg kraftig opp i januar etter en heftig nedtur.

Men alt er ikke rosenrødt. Det er et økende budsjettunderskudd i USA. Politisk er det også store omveltninger. For første gang har alle som satt med makta tapt valg i 2024. Det er store endringer i velgermassen.

Konklusjonen var at økonomien ikke kommer til å gå til helvete, men heller ikke til himmels. Og det er vel like greit.

Kan forsikringsselskapene bidra til å redusere uførheten? Kanskje svaret finnes i Danmark?

Siste foredragsholder av Søren Skytte som er Senior Manager Deloitte DK, og har jobbet med uføreforkring i Danmark i 10+ år. Han snakket om bruk av predikative modeller for sykefravær og uføresaker i Danmark

I Danmark har det vært negative resultater innenfor syke- og ulykkesforsikring med et bunnpunkt i 2019. Utfordringene med uførhet er de samme i alle nordiske land, selv om det er lokale variasjoner. Psykiske lidelser bidrar til økt uførhet i alle land.

Hvis forsikringsselskapene klarer å fange opp personer i risikosonen tidlig og tilby hjelp, vil det være lettere å få vedkommende tilbake i arbeid. I Danmark har man jobbet med analyser med sikte på å kunne redusere langvarig uførhet:

• Er det mulig å predikere hvem som blir uføre? Er det mulig å bruke data til å forutsi sannsynlighet for ulike diagnoser?
• Er det mulig å bruke data for å finne måter å redusere lengden på uførheten? Kombinere strukturerte og ustrukturerte data?
• Er det mulig å benytte data til å avdekke svik?

Forsikringsselskapet PFA har gode erfaringer med å bruke KI til å jobbe proaktivt mot kunder med økt sannsynlighet for uførhet. Dette har redusert langtidssyke med 70%.

Søren nevnte eksempler på metoder som benyttes for å nå fram personer som kan ha risiko for uførhet:

• Forsikringsselskapet får informasjon om syke medlemmer allerede på 2.sykedag. Selskapet ringer opp vedkommende innen 1 uke og spør om de kan hjelpe med noe.
• Ved bytte av jobb sender PFA en e-post og spør om alt går bra eller om det er noe som er vanskelig. Tilsvarende dersom medlemmet har blitt skilt, fått barn etc.

Det tilbys ulike former for hjelp (psykolog, kiropraktor, fysioterapi etc). Folk reagerer ofte positivt på å få tilbud om hjelp tidlig.

Tilgang til data og mulighet for å kontakte kunden krever at det inngås egne avtaler, så kundene vet hvordan data vil bli benyttet. Det er ofte veldig sensitive data så viktig at man har compliance (GDPR og AI Act) i fokus. Dataene benyttes ikke til prising, kun til forebygging av skader.

Det er også mulig å benytte KI for å redusere kostnader knyttet til svindel. Det kan være et potensial i å undersøke folk som har vært uføre en stund og som begynner å føle seg bedre uten å si fra. Det er eksempler på at uføre har startet egne firma uten at dette har blitt oppdaget verken av forsikringsselskap eller myndigheter.

Mye av de negative uføreresultatene skyldes at selskapene har underpriset uførerisikoen for å tjene penger på andre deler av forsikringen. Dette ble forbudt i 2021. Selskapene er trege med å tilpasse seg, og skylder på at prisene er garantert for 3-5 år. Uføreresultatene er fortsatt negative i Danmark.

For min egen del var dette et veldig spennende foredrag med stor relevans. Flere forsikringsselskaper i Norge har startet opp med programmer for å få syke og uføre tilbake i jobb. Dette er et viktig samfunnsoppdrag for selskapene, samtidig til at det kan bidra til bedre uføreresultater.

Etter Aktuarfokus var det årsmøte med etterfølgende middag. Sent på kvelden satt jeg på toget hjem igjen, etter en lang dag men mange inntrykk.